VERNEPLIKTSMONOLOGEN

OPPVÅKNINGEN

Dette skulle bli en samling tekster om Det Postmoderne Norge, men endret karakter
da denne første teksten ble veldig lang, og fremstår nå som en monolog eller ett
kortfilmanus

Ivan, Ikke gå inn i den bunkersen.
Du skal ikke være der.
Du er taper. Du er glemt.
Jeg er ikke interessert i at du skal bruke
det jeg er med i nemlig millitæret, og som
er en tradisjon jeg stolt beskytter og for-
svarer, til å leke i. Jeg vil ikke ha en
huleboermann med noen rambomentalitet i mill-
itæret. Millitæret er for voksne. Det er noe
seriøst. Det handler ikke lenger om ære.
Mannfolk skal ikke ha noen ære. De skal styres
av kvinnfolk. Deres ære er å samspillet med
kvinner.
En bunkers fra krigen er ikke ett sted for å
drive med rollespill og leke at man selv er
overlegen jenter og vanlige mennesker, for jeg
vet hvordan du tenker.
Du tenker at dette gjør deg ekstrem og radikal.
Du tenker at dette er noe hemmelig ved deg som
ingen vet om.
Og ikke si at du føler og ikke tenker, for om
det skal være på det nivået så er jeg ikke med.
Du oppdager noe i denne bunkersen.
Skjulte ting. Det er noe skjult. Det er noe okkult.
Det er lett i dette tilfellet å forveksle okkultisme
med fasiscme.
Du oppdager noe skjult i deg selv som du ikke visste
om og som du tror vi ikke visste om.
Og jeg vil ikke at du skal utvikle deg ennå og
ihvertfall ikke på den måten.
Dette skjønner ikke du ennå men gutter som føler det
på den måten tenker selv og har en egen indre driv-
kraft som ikke er så lett å ta ifra dem,
og de truer da kvinners autoritet, for det vet du kansje
ikke om ennå men siden vi har likestilling så betyr
det at kvinner er autoriteter i samfunnet, og gutter
har ikke nødvendigvis lenger mannlige forbilder eller
mannlige autoriteter.
De får ingen bekreftelse på at det er spesielt å være
mann.
Vil de være flinke så må de godta å ha kvinnelige
mentorer, og da er de ikke genier, og de har ikke
muser og ingen kvinner blir sammen med dem fordi de
er flinke. Kvinner respekterer andre egenskaper ved
dem.
De vil aldri oppdage det som karakteriserer talent:
at kvinner dras mot deg.
Kvinner velger deg fordi de selv vil det.
Det har ikke noe med deg å gjøre.
Kvinner er ikke forelsket i deg som kvinne, men som
likestilt.
De dyrker og beundrer deg ikke.
Dette vil du aldri oppleve Ivan.
Jenter blir ikke sammen med en ekstremist som heter
Ivan. Bare stikk herifra og ikke kom tilbake.
Jeg er i millitæret nå og han skal ikke gjøre det
jeg er stolt av til noe sånt som dette.
Jeg er ikke skjult og jeg har ikke skjulte behov
og jeg oppdager ingenting ved meg selv ved å være i
en bunkers fra krigen.
Den er ett skjul for fienden. Man gjemmer seg der.
De som gjemte seg der visste hvem de var.
De oppdaget ikke noe om seg selv ved å være der.
Du misforstår, du misforstår noe så jævlig.
Dette er ett misbruk av krigen. Det er ett misbruk
av millitæret. Det er ett misbruk av og ett angrep
på min identitet som soldat.
Hvem faen tror du egentlig at du er?
Komme inn her som taper og bruke millitæret for å bli
til noen. Du oppdager en bunkers fra krigen i en Norsk
skog og du føler at du er noen. Hvem er du, spør jeg?
Skal du bli kjendis? Det er det jeg lurer på.
For da er det ikke sikkert at dette er det beste utgangs-
punktet.
Skal du si i intervjuer når du snakker om den siste boken
din at du ville bli forfatter når du forvekslet krigen
med egne ambisjoner?
Du tror at dette handler om noe dypt for deg og du føler
at dette handler om identitet for deg. Som ikke har noe
med millitæret eller krig å gjøre nødvendigvis.
Hvorfor er det dypt med våpen og hvorfor er forsvaret
identitet for folk som ikke skal dit?
Dette er liksom din musikalske oppvåkning, men det handler
ikke om musikk. Det er identitet. Den du er. Dette lar deg
bli bevisst din egen kultur. Det er hat, Ivan. Det er hat.
Du kan ikke like din egen kultur uten å hate andres.
Ikke når du er Norsk.
Hvis det bare var noe moderne og likestillingvennlig og
kvinnevennlig med denne identitetsoppvåkningen din så
ville det være bedre, men den er jo bare kvinnefiendtlig.
Du blir gutt og du blir geni og du begynner å tenke selv
ved at du er imot den moderne kvinnen. Ved at kvinner ikke
skal være autoriteter.
Jenter kan ikke komme inn her og oppdage at de vil at gutter
skal være hjemme med barna og gjøre som jenter vil.
Det trenger de ikke å oppdage for sånn er det uansett.
Men du oppdager noe som er glemt og som er forbi her som
idag bare er ekstremt og er ekstremisme.
Dette er ikke våpen og soldatkarriere for deg:
det er en historiebok. Det er ikke nåtidig. Det er ikke
samtidig. Og da er det ikke reellt, da er det bare drøm og
fanteri. Den er den undertrykkede manns håp. Det er den
glemte borgers eskapisme.
Stem på Trump. Det er der du får din rettferdighet. Det varer
bare i fire år uansett. IKke gå inn i millitæret for å bli
fri. For der er vi jenter også.
Det finnes ikke mer en arena der du kan være deg selv på.
Det oppdager du når du kommer ut i samfunnet som voksen.
Men det lures og narres du til å tro i denne bunkersen at du
kan. Disse sementveggene gir deg en arena til å være noe
som du ikke kan være fordi det er uakseptabelt. For hvem?
For jenter. For vi bestemmer.
Gutter idag er ikke gutter mer, de må vise hensyn til jenter,
og de er dermed ikke gutter, men jentegutter.
Jenter liker deg ikke romantisk som en mann men som en jentegutt.
Jenter vil ikke ha Mr. Darcy mer. De er ikke ville etter en mann
de beundrer.
Og det må du begynne å forstå. Det er ingen grunn til at du skal
henge rundt i denne bunkersen. Den tilhører fortiden.
Krigen skjedde i går. I gamle dager. Vi trenger ikke bunkerser i
Norge i dag i millitærsammenheng. Bunkerser ute i skogen i dag
har ikke noe med millitæret å gjøre.
De har med sånne som deg å gjøre. Og du skal ikke få noe gratis
her ute. Vi legger ikke til rette for deg.
Denne bunkersen representerer ikke vår identitet Ivan, den repre-
senterer din identitet, og derfor skal den rives.
For du skal ikke føle at det er spesielt å være Europeer eller at
det er spesielt å være mann.
Det finnes ingen Genier mer. Det finnes dermed ingenting som kan
gjøre glemte borgere og utstøtte tapere til kjendiser.
Du får ingen gratisbillett til penger og berømmelse her ute i
skogen. Penger og berømmelse får du gjennom skolesystemet og
utdannelsesvesenet og der er du utestengt fra.
Fordi jenter vil ikke ha gutter som deg der.
For du forholder deg seksuelt til oss.
Du ser seksuelt på oss uten at vi har valgt deg først.
Og du tenker selv.
Alle må være normale nå fordi jenter ikke er genier. Alt gjøres
standardisert og middelmådig.
Jenter kunne bare elske som genier og ikke engang det kan de lenger.
Sånn tenker sikkert du. Kansje tenker jeg også sånn, men det er bedre
sånn: kunsten i gamle dager da gutter som deg var genier var jo helt
elendig. Shakespeare og Dickens er udugelige. Madonna er jo mye bedre.
Og det kan jo jeg være. Man trenger ikke være geni for å være flink
og da kan jeg jo også være flink og til og med være mye flinkere enn
geniene!!! Du tenker så feil, Ivan!
Du kunne bare hett Ivan. Jeg kunne hett nesten hva som helst.
For jeg er en vanlig person.
Det er vanlige mennesker som er geniene nå. Ozzy Osbourne er ikke
en jerk med en holdning. Sånn som du er. Det er så klassisk det du
føler her i dag! Det er så utdatert!
Du opplevde din barndoms oppvåkning og kansje også din ungdoms
oppvåkning når du begynner å lese "The Satanic bible", men du blir
ikke voksen. Du får ingen oppvåkning som voksen mann eller bekreft-
else på at du er mann. Du våkner opp nå til gutt og forblir det.
For det finnes ikke noe sted og utøve i samfunnet de følelser og
de tanker og de behov du oppdager her ute i skogen i dag.
La meg bare få si til slutt at det eneste spillerommet dere gutter får
idag er å være jentenes støttespillere. Ikke være noe eget og ikke være
noe først. Det er bare kjendisene som får en smak av den delen.
Dere vanlige gutter skal være i vår verden. Og der finnes det ingen jenter.
Men bare kom deg ut av denne bunkersen. Du skal ikke være her.
Gå og still deg opp bak Esso med fyllikene og smak din første øl hvis du vil
bli til noe. Da oppdager du hvem sånne som deg er i Norge i dag. Trygda.

THE END